|
|
For å se kartet klikk her.
Har du lyst til å være med en tur til øya hvor jeg er født? Hopp ombord da vell, så tar vi oss en tur ut!
Frøya, Sør Trøndelags nest største øy
ligger nord vest for munningen av Trondheimsfjorden, som er Norges tredje
lengste fjord (126 km) og Norges femtende dypeste fjord (578 m.)
Hovedøya er 147.2 kkm. og er ommkranset av en mengde andre
øyer, holmer og skjær.
De største øyene foruten hovedøya er: Kvaløya
(9,9 kkm), Inntian (4,7 kkm), Uttian (4,5 kkm), Nordre og Søndre
Dyrøy (4,1 kkm) og Sauøy (1,5 kkm).
Totalt areal 243,77 kkm av dette 8,7 kkm ferskvann, 13,26 kkm dyrkbar jord, hvorav 7,75 kkm dyrket.
Hovedøya og øyene rundt er flate og myrlendte med mye snauberg, men enkelte steder særlig rundt Svellingen på Nord Frøya er det med hell plantet skog, som for øvrig mye av kom fra nabo øya Hitra. Det høyeste pungte er på hovedøya og heter Piperhaugen og rager hele 78 meter til værs.
Frøya har meget gammel bosetning, flere funn fra Fosnakulturen, er funnet blant annet på Nord Dyrøy, Skarsvåg (dær jeg kommer ifra) og Husvik. Her har en funnet flintredskaper som er ca. 7000 - 8000 år gamle. Ved Storhallaren finnes en hule som anntas å ha hvert steinalderboplass.
Frøya hadde fastlandsforbindelse med ferje til Hitra og god rute båtforbindelse mellom øyene og Trondheim. Den første ruteforbinnelsen med Trondheim kom først i gang i 1879 (rett nok med et beskjedent ruteopplegg den første tida). I 1892 fikk Frøya også forbindelse med Kristiansund. Postgangen ble kraftig forbedret, og en rekke postkontor ble oppretta. Frøya fikk telefonforbindelse i 1899, med en riks telefonsentral på Flatval. Allerede året etter var det sentraler i Hallaren, Kværva, Leirvika og på Sistranda.
"Stolt" kunne vell Frøyveringen være St. Hansaften 2000!, da ble tunellen mellom Hitra & Frøya åpnet. Pr. idag kan man altså kjøre hele veien fra Trondheim. Det må sies at kosen med å kjøre ut, vente på ferja slik at mann kunne få seg en kopp kaffe med en vaffel til (hvis man da ikke hadde med seg selv) nå er borte:-(, men man må vel bare henge med i utvikklingen skulle en tro!:-)
10 Mai 1986 kunne man med "stolthet" åpne flyplassen på Frøya, denne ble bygd av Trøndelag Kystflyplass A/S. Dette er et selskap som ble stiftet av Frøya og Hitra kommune og næringslivet i regionen. Denne hadde den nette prislapp pålydende 8,3 millioner.
Kommune administrasjonen ligger på Sistranda. Her finner vi sentralskole, ungdomsskole og helsesenter.
Det første skolehuset på Frøya ble bygget på Nabeita i 1897. Skolehuset var av en beskjeden størrelse, men allikevel hadde det plass for lære leilighet (stue, kjøkken og loft) i tillegg til skolestua! I 1920 ble skolen påbygd og gjort vesentlig større, og den gjorde nå tjeneste fram til 1963, da den nye skolen på Nabeita ble bygd.
Frøyas første kirke ble bygd i fiskeværet Sula i det 12 århundre. I følge historien var det en Hollandske sjøfarende med skip og mannskap som ble reddet fra ett forlis utenfor fiskeværet som bygget kirka. I det 18 århundret ble kirken flyttet til Sletten på Nord Frøya. Det ble bygd en ny kirke på Sletten i 1880, som hadde kapasitet til 800 personer og var en av Norges største trekirke. Denne brant ned i (er det noen som kan hjelpe meg med årstallet?) og ble senere erstattet av en ny.
Frøya under Hitra
Fra 1837 - 1876 lå både Hitra og Frøya under samme administrasjon (kommune). Den første ordføreren i kommunen var vær eier i Froan, Johan Jørgen Borthen.
Det at den første ordføreren samtidig var Frøyværing, betyr likevel ikke at frøyværingene kunne spille førstefiolin i kommune ledelsen i gamle Hitra prestegjeld.
Frøya var og ble og er fortsatt en utkant i det store prestegjeldet.
Kommunesenteret lå ved Dolmsundet. Her bodde soknepresten og lensmannen,
her var hovedkirka i preste-
gjeldet, og her ble det bygd et kommune lokale (Melandsjøen)
omkring 1848.
Dette gjorde at Frøyværingene begynte å kreve løsrivelse fra Hitra, for å bli egen kommune og eget prestegjeld.
Dette ville ikke Hitterværingene høre noe av. Omkring
1870 begynte Frøyværingene å legge større tygde
bak kravene. I første omgang (sikkert av taktiske grunner) søkte
de nå om løsriving bare på det vesentlige område,
slik at Frøya og Hitra fortsatt skulle være ett prestegjeld,
men blir delt i to kommuner, eller som det hette: to formannskap samt skole
og fattigvesen distrikter. Dette førte ikke frem.
Misnøyen blant Frøyværingene gjaldt ikke minst de kirkelige forholda og den geistlige betjeninga.
På Frøya var det bare en kirke, den gamle kirka på Sletta. Kirka var rett og slett for lita, og presten var sjelden og se i sokne. (Indersia av Frøya sokna til hovedkirka på Dolm) Hitterværingene satte seg imot enhver form for deling. Bitterheten brette seg blant Frøyværingene, og i et brev til stiftesdireksjonen i 1874 blir det uttalt følgende:
"Misnøyen i Slettens sogn har gått så vidt, at mange har uttalt seg derhen, at det var bedre å melde seg ut av statskirken og danne en frikirke, om de derved kunne få rettet på de mislige forhold som finner sted med hensyn til Sletten sogns betjening."
Dette var sterk kost, og stiftsdireksjonen la nå press på kommunestyret på Hitra for å få dem til å gå med på deling. Endelig bøyde de til nå så "stae :-)" Hitterværinger av, og forhandlinger kunne komme i stand om betingelsene for fraskillelsen.
Gamle Frøya kommune 1877 - 1905
Den 2 November 1876 forelå den kongelig resolusjon om deling av det gamle Hitra prestegjeld. Fra 1 Januar 1877 skulle Frøya danne eget prestegjeld og eget herred (kommune), med egen skole og fattigvesen. Frøya skulle også utgjøre et eget tinglag. Den første soknepresten på Frøya, Olaf Kristoffer Randers, ble utnevnt i Januar 1877, og tiltrådte i Juli samme år.
Det første møte av "Frøyens herreds formenn og representanter" ble holdt hos Hans Petter Backen i Vikan den 3 Januar.
Oppgjøret med Hitra etter "skilsmissen" ble omfattende og langvarig. I første omgang fikk Frøya 61 kroner og 33 øre som sin andel av kontantbeholdningen i kommunekassa etter regnskapet for 1876, og 240.- som Frøyas andel i kommune lokale på Melandsjøen. På den andre sida skulle Frøya betale Hitra 200.- året i 12 år som Frøyas andel i kjøpesummen for kirka på Dolm, som Hitra kommune hadde kjøpt tilbake av de private kirkeeierne i 1873.
Striden og tautrekkingen mellom de to kommunene om oppgjøret varte i 11 år, til 1888. Resultatet var at Frøya kommune da fikk utbetalt 234 kroner og 52 øre fra Hitra.
Det er etter dette at mann skjønner dette at Frøværinger & Hitterværinger ikke har hvært så gode venner opp igjennom årene. Selv sjønte jeg ikke stort før etter at jeg fikk høre om dette. Nå tror (håper) jeg at stridsøksen er gravd ned for alltid, jeg synes det er MEGET fint på Hitra å jeg:-)
Etter løsrivingen fra Hitra var Frøya en kommune i 29 år, til 1905, da Frøya ble delt i to kommuner: Sør / Nord Frøya.
De to kommuners tid
Prestegjeldet var delt inn i to sokn, Sletta og Hallaren, og det var ikke så rart at det ble spekulert i om en deling av Frøya i to kommuner også snart måtte melde seg. Frøya var og er fortsatt en stor kommune både i utstrekning og i folketall. Ved folketellinga i 1900 var det 5195 innbyggere på Frøya - 3524 i Sletta og 1671 i Hallaren, og i begge sokna var folketallet stigende (sterkest i Sør Frøya).
I kongelig resolusjon av 24 Desember 1904 ble Frøya delt inn i to herreder (kommuner). Grensa skulle gå der sokne grensa hadde gått siden 1877, ved Hammarberget og Tungvågen. Delinga skjedde ved nyttår 1906.
Utviklinga 1906 - 1963
Frøya var delt inn i to kommuner i 58 år. Dette var en begivenhetsrik tid, med bl.a. to verdenskriger og ei kriseprega mellomkrigstid. Det er vanskelig å behandle disse 58 årene i en periode, så jeg vil dele denne perioden i fire:
1. 1906 - 1920, var ei økonomisk oppgangstid. Stikkord er å nevne at Frøya nå fikk en stor flåte av havgående motorbåter, det ble etablert et industrianlegg med jernbane på Frøya (torv fabrikken på Kvistmyra), det ble oppretta to banker, og i 1920 var det ikke mindre enn 31 kjøpmenn som drev handel på Frøya.
2. 1920 - 1940, mellomkrikstiden var prega av økonomiske kriser og stagnasjon, fallende priser og dårlig avsetning på varene, i tillegg til pris og avsettningsproblema ble kystbefolkninga i Trøndelag også ramme av dårlig fiske. Storsilda trakk sørover, og skreifiske tok praktisk talt slutt i fiskeværa her omkring i 1930. Blant dem som ble hardest ramma av krisene, var de som hadde tatt opp dyre lån like før nedgangen satte inn. For mange av disse endte det opp med tvangsauksjon. Likevel skjedde det også en del positivt i mellomkrigstida. Det foregikk f.eks. ei storstilt utbygging av veier, og etablering av industri kom så smått i gang.
3. 1940 - 1945, okkupasjonsåra ble i det vesentlige også en stangnasjonstid, men ikke noe økonomisk nødstid som mellomkrigsåra.
4. Etterkrikstida ble en ny kraftig vekstperiode. En sterk stimulering av veksten her ute var det at Frøya fikk forsyning av elektrisitet ("Aurakraft") fra 1954 og utover. Utviklinga etter krigen gikk likevel ikke til fordel for utkantene. Sentralisering av næringsliv og bosetning ble ei politisk målsetning og ble snart et av de mest markerte trekka i samfunnsutviklinga. Frøya hadde vokst i folketallet fram til andre verdenskrig, da det var over 7000 mennesker her på øya. Etter krigen har folketallet gradvis gått tilbake.Tilbakegangen (fraflytting) var likevel beskjeden fram til 1960, men har hvert betydelig etter den tid.
Nye Frøya kommune 1964 -
1 Januar 1964 ble Sør / Nord Frøya kommune gjenforent, etter 58 års separasjon.
Den første søknaden om lån til motorbåt
kom fra Paul Pettersen (Uttian). Det var i 1904. Søknaden ble vist
ikke innvilget av Havfiskefondet, for året etter søker Paul
Pettersen og Karl Fredriksen (Norddyrøy) om lån på 6.000.-
i havfiskefondet til kjøp av motorbåt for havfiske. Denne
søknaden ser ut til å ha gått igjennom. Dette var trolig
den første motorbåten som kom til Frøya (Men det ser
ut til at den blir solgt til Trondenes ved
Harstad allerede i 1909)
På Titran er det reist en minne bauta over de 150 fiskere som mistet livet i uværsnatten mellom 13/14 Oktober 1899. Min oldefar Konrad Grødnes var en av de som ble reddet under denne stormen. Legg merke til hvordan etternavnet hans er skrevet, han var vell den siste som skrev det på gammelnorsk.
Med god samvittighet kan jeg godt annbefale en tur ut til øyrekkene
ute i havgapet. Jeg er født og oppvokst der i mine fem første
leveår, og deretter har jeg hvært der ganske ofte. Det er en
STOR perle som ligger dær å venter. Den har sin sjarm både
i finvær & når stormene raser rundt husene & knausene
rundt om! Etter hvert som det ble nedgangstider i fiske bestemte vi å
flyttet inn til Trondheim da det ikke var noe stor fremtid for min far
der ute.
Her er et nyere bilde av plassen som mine besteforeldre / oldeforeldre
kommer fra.
Denne plassen heter forøvrig Grøtnes, og finnes på
godt detaljete kart.
Familien var egentlig godt utstyrt når det gjalt fiske, og
det var også gode år til tider.
Her
ser vi "stoltheten" innen familien "Glimten".
Denne var ca. 28 fot, og den hadde en Marna Diesel motor. Hvor mye
hester det var, er jeg ikke helt sikke på, men jeg tror de sa at
den var på ca. 80 hest. Båten ble forøvrig brukt når
vi dro inn til Fiskerimessen i Trondheim (1969). Det verste var at en brukte
ikke så mange timene heller, jeg husker ikke hvor mange for jeg sov
hele tiden jeg :-)).
Den ble mest brukt til krabbefiske om høsten, og det sies fra sikre hold at når oppkjøpere fra Hitra Karl Fjellvær på båten Ansnes kom så var dette i Oktober, og da hadde jeg bursdag. Dette fikk Karl & Co. snusen i og da dryppet det noen kroner på sparebøssen mi også (HM). Ansnes er forøvrig i bruk den dag i dag den, nå som "turistbåt". Den tar med seg turister ut, så di kan få fiske litt.
Her er resten av "flåten" vi hadde.
Fra venstre ser vi Glimten, Ukjent navn, Blåmann, Skvetten
og Heidi.
Det er forøvrig min farfar Arne Meier som står i den
hvite ukjente båten.
Skvetten ble bygget her ute på Frøya, og kom til oss i slutten av 1968. Det var forøvrig på grund av att jeg fikk "skvetten"på flaska mi at båten fikk dette navnet. Denne båten hadde vi det mye gøy med, det ble mange turer med Skvetten opp gjennom åra. Æ savnen såååå my :-(
Heidi fikk forøvrig en MEGET tragisk "død", når
båten sleit seg i en forferdelig storm.
Når vi endelig fant båten oppe på en holme, så
var det ikke mye igjen av den.
Vell, dette var litt om stede jeg kommer fra, håper at du nå ble litt klokere & at du kansje tar deg en tur! Det er hvert det!!!!
